For Høyre har 2011 vært et fantastisk år. Vi har i år lagt bak oss et lokalvalg som resulterte i maktskifte mange steder i landet – også her i Østfold. Nå bor 54% av alle nordmenn i en Høyrestyrt kommune. Det er vi selvfølgelig både glade og ydmyke for.
Men allerede i 2013 er det valg igjen. Da er det stortingsvalget som står for tur og Høyre har et klart mål om en ny regjering ledet av Høyre i et samarbeid med de andre borgerlige partiene. Vi er i dag vitne til en regjering som er i utakt med seg selv på en rekke sentrale områder. Utvinning av gass og olje er ett eksempel og om vi skal være en del av EØS eller ikke er et annet sentralt område hvor de rødgrønne ikke er enig med seg selv. Det interessante med disse diskusjonene, utover den interne uenigheten, er jo at det handler om Norges fremtid i et langsiktig perspektiv. De aller fleste av de andre sakene regjeringen graver seg ned i handler jo om utviklingen i dag og i morgen.
Høyre har startet sitt programarbeid gjennom en lang og inkluderende prosess som skal ende opp i det vi skal gå til velgerne med før valget i 2013. Allerede nå kan jeg love at vårt neste stortingsvalgprogram først og fremst vil gi svar på de store utfordringene vi ser langt der fremme. For å komme dit må vi selvsagt også gi svaret på de utfordringene vi møter på veien frem, men da på en måte som også ivaretar det langsiktige perspektivet. Hvor ønsker vi at Norge skal være i 2030 er det spørsmålet vi stiller oss selv nå. En politikkutvikling i dette perspektivet vil medføre at vi setter et mål for hvor vi vil og staker ut kursen deretter. Alternativet, som i stor grad er brukt i det politiske livet frem til nå, har ofte vært det motsatte; at morgendagens løsninger i sum er der vi havner om 10-20 år.
Vi vet mye om 2030 basert på dagens fakta og statistikk – og det er også mye vi ikke vet, men som vi allikevel må hensynta. Vi vet at vi lever lengre og at andelen eldre øker, vi vet at mye av det tradisjonelle næringslivet er endret fra det vi kjenner i dag, vi vet at vi er et mer flerkulturelt samfunn, vi vet at samfunnet må basere seg på miljøvennig teknologi og vi vet at Norge for å lykkes internasjonalt må satse på kunnskap, kompetanse og konkurransekraft. Dette er bare noen av mange nøkkelområder vi må ha langt fremme i tankesettet når vi skal sette våre langsiktige mål. Hvordan skal vi lykkes som nasjon blir det sentrale spørsmålet hvor vi skal finne svarene.
Den viktige saken fremover blir å sikre norsk konkurransekraft i årene fremover. Den økonomiske krisen vi ser i verdensøkonomien vil gi virkninger for norske bedrifter og arbeidsplasser. En del av dem ser vi allerede med nedleggelser og permitteringer i flere store norske internasjonale bedrifter. Side om side med en norsk økonomi – som går meget bra i makrotall – ser vi altså at deler av norsk privat sektor sliter med konkurranseevnen. Foreløpig ser det ut til at oljeaktiviteten holder et høyt tempo og siden over 40 prosent av norsk industri og næringsliv er direkte eller indirekte knyttet til petroleumsaktivitet, vil store deler av privat sektor gå bra.
Uansett vil familier og enkeltmennesker berøres av endringene. På lang sikt vil Norge kunne tape viktig industrikompetanse – en kompetanse vi trenger for fremtiden hvis vi skal sikre vår evne til å bære et høyt velferdsnivå i fremtiden. I dag legges arbeidsplasser ned fordi etterspørselen går ned, konkurransen blir tøffere og kostnadsnivået for norske bedrifter er for høyt.
Mot utgangen av dette året fortsetter Høyre å skåre høyt på meningsmålingene. Det er en god stemning å ta med seg inn i julen og starten på et nytt år. Likevel er det viktig å huske at velgerne skal overbevises hver dag – vi skal gjøre oss fortjent til støtten også neste år. 2012 blir derfor et viktig arbeidsår – det politiske grunnlaget for stortingsvalget i 2013 skal utarbeides. Politikk handler om å stake ut kursen for fremtiden og da forplikter det oss til å tenke på fremtiden som ligger litt lenger frem i tid enn i morgen.
