De borgerlige har nå hatt ansvaret for byen vår i snart 10 uker. Det er ikke lang tid, men vi har allerede satt fokus på en rekke områder vi mener er viktige for å bringe byen vår videre. Økonomiplanen er vedtatt med flere endringer i forhold til den tidligere kursen. Det er ingen hemmelighet at det er trange rammer, men vi har klart å prioritere det vi mener er viktig. Skolene våre får bedre rammer og det satses i 2012 på IKT. Innen pleie- og omsorgssektoren tenkes det nytt på flere områder. Det økonomiske nivået videreføres og vi er klare til å møte Samhandlingsreformen fra 1. januar. Innen kultur- og idrettssektoren har vi omprioritert og satser på det lokale med utgangspunkt i barn og unge. Posten for å søke midler til konkrete aktiviteter har ikke vært større på mange år, og vi fant rom til å realisere nye Bellevue med kunstgress og undervarme. Også mange år med forsømmelse av våre veier har vi klart å snu ved å legge inn ½ million ekstra årlig. Vi har i 2012 redusert eiendomsskatten med 4 millioner – i tillegg til de 19 millionene, våre forgjengere ikke hadde lagt inn, som rådmannen fant dekning for. Det er en forskjell for 2012 på hele 23 millioner som vi som innbyggere slipper å betale. Skatten skal videre trappes ned de kommende årene. Vi har også gjort det enklere for de med lave inntekter å få innvilget fritak for eiendomsskatten.

Et nytt politisk flertall betyr en ny politisk kurs. Vi er allerede i gang med å tenke nytt rundt driften av det nye bo- og servicesenteret i Skoggaten. Vi skal innføre brukervalg for de som mottar tjenester hjemme. Vi har invitert private barnehagedriftere til å komme til Moss for å møte etterspørselen etter flere plasser. Vi har tatt frem igjen planene om gjestehavn for å gjøre oss mer attraktive for båtturistene, vi har vært tydelige på at Krapfoss skole i løpet av ett par år igjen er en 1-7 skole. Vi har sagt at en utredning om ny ungdomsskole på Jeløy med tilhørende flerbrukshall skal på agendaen. Vi har reversert vedtaket som fratok de private barnehagene sin egen forhandlingsrett med egne ansatte, og vi har startet arbeidet med å profesjonalisere selskapene Moss Drift og Anlegg og Moss kommunale eiendomsselskap. Dette er noen eksempler på saker vi jobber med og som vil skape resultater.

Som ordfører har jeg møtt mange enkeltpersoner, lag/foreninger, bedrifter og interesseorganisasjoner. Mitt fokus har i alle disse møtene vært hvordan vi sammen kan bygge omdømme, hvordan vi sammen kan bidra til et bedre Moss for oss alle. I slutten av januar vil ordførerne i regionen invitere til en samling for næringslivet for å få direkte tilbakemeldinger på hva vi kan gjøre bedre.

Jeg er en stolt Mossing og det skal også synes gjennom min ordførergjerning hver dag. De ansatte i kommunen har enten fått besøk av meg eller får det de nærmeste ukene på min runde sammen med rådmannen til alle kommunens virksomheter. Også her er temaet hvordan spille hverandre gode i tillegg til at vi får ærlige og direkte tilbakemeldinger som vi tar med i det daglige virket.

Det er mediene og opposisjonens rolle å konfrontere styringsflertallet for sine valg. Resultatet blir ofte at det kun er det negative som kommer frem og at alt det gode som skjer ikke blir like synliggjort. Den politiske hverdagen i Moss handler om mye mer enn utredning om parlamentarisme og diskusjoner om Punkt Ø. Uenigheter blåses unødig opp og bidrar til å skape et bilde av at det ikke er noe annet som skjer. Utredningen om parlamentarisme skjer faktisk kun mot de to stemmene som tilhører SV og Rødt i bystyret, men hvem har fått med seg det?

Mitt sterkeste ønske på vei inn i 2012 er at vi sammen skal fokusere på alt det vi er stolte av i denne byen og alt det vi faktisk er enige om. Sammen blir vi sterkere og sammen er jeg sikker på at vi skal klare å bygge opp Moss til å bli en by som det store flertallet er stolte av.

Jeg sikter til hans innlegg sist fredag der jeg opplever at han forsvarer Øivind Tandberg-Hanssens (SV) harselering over Halvard Sand (KrF) på Facebook. Tveiten mener dette ikke er mobbing. Det er godt mulig og det har heller ikke jeg sagt, selv om Moss Avis slo dette opp. Jeg opplever heller ikke at jeg har bidratt til noe suppekoking på spiker i dette tilfellet, men kun svart på to spørsmål fra avisen – en samtale som tok ca ett minutt. Saken fortjente imidlertid at avisen slo den opp for dette var et overtramp vi burde vært spart for. At Tveiten mener denne type uttalelser om enkeltpersoner absolutt bør tillates sier vel mest om Rødts gruppeleder.

Det som kanskje bekymret Tveiten mest var at jeg sa til Moss Avis at jeg var i tvil om vi skulle vedta kjøreregler for oss politikere knyttet til sosiale medier. Selv om det bekymrer Tveiten er jeg fortsatt i tvil om det er riktig. For det første ser jeg ikke hensikten med kjøreregler når vi ikke har sanksjonsmuligheter. Hva skal da være konsekvensen av å bryte reglene? For det andre kan ikke bystyret vedta kjøreregler for politikere som ikke sitter i bystyret – som for eksempel Øivind Tandberg-Hanssen fra SV. Skal vi da ha ett sett regler for oss i bystyret og frihet for alle andre politikere?

Nei for meg handler dette om folkeskikk, moral og etikk, enten man sitter i bystyret eller ikke og om man er politiker eller ikke. Jeg er for et samfunn som ikke er gjennomregulert på alle områder uten at jeg samtidig mener at alle kan gjøre alt de selv vil. Dersom Rødts og SVs gruppeleder ikke klarer å styre sine ytringer i sosiale medier uten egne regler mener jeg de er best tjent med å ikke kommunisere i disse kanalene.

Men allerede i 2013 er det valg igjen. Da er det stortingsvalget som står for tur og Høyre har et klart mål om en ny regjering ledet av Høyre i et samarbeid med de andre borgerlige partiene. Vi er i dag vitne til en regjering som er i utakt med seg selv på en rekke sentrale områder. Utvinning av gass og olje er ett eksempel og om vi skal være en del av EØS eller ikke er et annet sentralt område hvor de rødgrønne ikke er enig med seg selv. Det interessante med disse diskusjonene, utover den interne uenigheten, er jo at det handler om Norges fremtid i et langsiktig perspektiv. De aller fleste av de andre sakene regjeringen graver seg ned i handler jo om utviklingen i dag og i morgen.

Høyre har startet sitt programarbeid gjennom en lang og inkluderende prosess som skal ende opp i det vi skal gå til velgerne med før valget i 2013. Allerede nå kan jeg love at vårt neste stortingsvalgprogram først og fremst vil gi svar på de store utfordringene vi ser langt der fremme. For å komme dit må vi selvsagt også gi svaret på de utfordringene vi møter på veien frem, men da på en måte som også ivaretar det langsiktige perspektivet. Hvor ønsker vi at Norge skal være i 2030 er det spørsmålet vi stiller oss selv nå. En politikkutvikling i dette perspektivet vil medføre at vi setter et mål for hvor vi vil og staker ut kursen deretter. Alternativet, som i stor grad er brukt i det politiske livet frem til nå, har ofte vært det motsatte; at morgendagens løsninger i sum er der vi havner om 10-20 år.

Vi vet mye om 2030 basert på dagens fakta og statistikk – og det er også mye vi ikke vet, men som vi allikevel må hensynta. Vi vet at vi lever lengre og at andelen eldre øker, vi vet at mye av det tradisjonelle næringslivet er endret fra det vi kjenner i dag, vi vet at vi er et mer flerkulturelt samfunn, vi vet at samfunnet må basere seg på miljøvennig teknologi og vi vet at Norge for å lykkes internasjonalt må satse på kunnskap, kompetanse og konkurransekraft. Dette er bare noen av mange nøkkelområder vi må ha langt fremme i tankesettet når vi skal sette våre langsiktige mål. Hvordan skal vi lykkes som nasjon blir det sentrale spørsmålet hvor vi skal finne svarene.

Den viktige saken fremover blir å sikre norsk konkurransekraft i årene fremover. Den økonomiske krisen vi ser i verdensøkonomien vil gi virkninger for norske bedrifter og arbeidsplasser. En del av dem ser vi allerede med nedleggelser og permitteringer i flere store norske internasjonale bedrifter. Side om side med en norsk økonomi – som går meget bra i makrotall – ser vi altså at deler av norsk privat sektor sliter med konkurranseevnen. Foreløpig ser det ut til at oljeaktiviteten holder et høyt tempo og siden over 40 prosent av norsk industri og næringsliv er direkte eller indirekte knyttet til petroleumsaktivitet, vil store deler av privat sektor gå bra.

Uansett vil familier og enkeltmennesker berøres av endringene. På lang sikt vil Norge kunne tape viktig industrikompetanse – en kompetanse vi trenger for fremtiden hvis vi skal sikre vår evne til å bære et høyt velferdsnivå i fremtiden. I dag legges arbeidsplasser ned fordi etterspørselen går ned, konkurransen blir tøffere og kostnadsnivået for norske bedrifter er for høyt.

Mot utgangen av dette året fortsetter Høyre å skåre høyt på meningsmålingene. Det er en god stemning å ta med seg inn i julen og starten på et nytt år. Likevel er det viktig å huske at velgerne skal overbevises hver dag – vi skal gjøre oss fortjent til støtten også neste år. 2012 blir derfor et viktig arbeidsår – det politiske grunnlaget for stortingsvalget i 2013 skal utarbeides. Politikk handler om å stake ut kursen for fremtiden og da forplikter det oss til å tenke på fremtiden som ligger litt lenger frem i tid enn i morgen.

Vil du se budsjettdebatten så vil den i løpet av få dager legges ut i opptak her.

Jeg skal ikke bruke mange ord på opposisjonens budsjettforslag, men må trekke frem noe for å forklare hvorfor de med letthet kan servere flere positive ”nyheter” enn oss i posisjonen. SV og Rødt øker eiendomsskatten til ca 109 millioner pr år fra 2012, økende til 113 mill i 2015. I år krever kommunen inn ca 90 mill. Det vedtatte budsjettet fra oss har lagt opp til å kreve inn 84,5 mill i 2012 redusert til 75 mill i 2015. Det betyr at det skiller nesten 35 mill pr år fra 2015 på vårt vedtatte budsjett og det nivået SV og Rødt ønsker å ligge på. Totalt for fireårsperioden vil de ta inn 115 millioner mer enn oss i e-skatt! Og de angriper oss for å være usosiale. Snakk om sviktende selvinnsikt.

AP fortsetter med sin dobbeltmoral ved å si at de ønsker å holde e-skatten på 2011-nivå uten at de legger inn dekning for dette. Det betyr at de også bruker ca 15-20 mill pr år på gode tiltak uten at de har lagt inn penger til å holde det skattenivået de sier de vil holde. Med 15-20 mill ekstra pr år kunne vi også prioritert annerledes, men vi forholder oss til virkeligheten.

Som du kan lese ut av tallbudsjettet vårt vil vi iverksette en rekke tiltak for å få driften under kontroll og for å få redusert kostnadsnivået, uten å ramme kvaliteten på tjenestene for hardt. Både skole og omsorgssektoren er skjermet for kutt. I tillegg er fireårsperioden gjort opp med et overskudd til fond på ca 20 millioner – hvorav halvparten det første året.

De få områdene vi styrker, ut fra rådmannens budsjettforslag – i tillegg til å redusere e-skatten – er å legge inn midler for å realisere nye Bellevue med kunstgress og undervarme og en liten styrking av veivedlikeholdet. Så legger vi inn igjen noen av midlene til kultursektoren (se tabellen – tallene her er endringer ift rådmannens forslag) som rådmannen forslo kuttet, i tillegg til at vi tydelig omprioriterer innenfor dette feltet for å satse på barn og unge. Det har skapt mye debatt, men vi mener det er riktig. Utover dette ligger det flere tydelige endringer inne i vårt budsjett og mye av dette kan leses i de verbale føringene som er vedtatt.

De to områdene vi har fått mest kritikk for er økningen av satsene for SFO og kulturskolen. Kulturskolen økes til kr 3.200 pr år. Dette er på nivå med kommunene rundt oss som kjøper plasser på vår kulturskole og er ikke en urimelig pris sammenlignet med for eksempel mange idrettsaktiviteter. SFO (med leksehjelp) økes til kr 2640 pr måned i 11 terminer pr år. Dette er nesten selvkost (hva det faktisk koster) og også dette på nivå med kommunene rundt oss. Vi har valgt å skjerme skolen og heller sagt at vi mener det da er rimelig at man betaler hva en SFO-plass faktisk koster. Vi har også 50% søskenmoderasjon.

Her er noen av de vedtatte føringene for rådmannen;

Idrett/kultur

Driften ved Allaktivitetshuset og Rundhuset/Nesparken gjennomgås innen 1. april med sikte på å tilpasse denne til budsjettet

Moss kommune er positive til Bellevueprosjektet og forhandlinger om endelig prosjekt med Sprint/Jeløy igangsettes.

Bystyret ber Moss Drift og Anlegg KF om å inngå et samarbeid med rådmannen for å minimalisere ulempene ved reduksjonen av den økonomiske rammen rundt driften av idrettsanleggene.

Moss kommune skal som deleier av Punkt Ø gå i dialog med de andre eierne for å avklare Punkt Øs utvikling. Det må være et mål at Punkt Øs aktiviteter blir sterkere forankret i lokalsamfunnet og at de samtidig effektiviserer driften og samspiller med andre lokale aktører.

Bystyret ber Rådmannen justere prisene ved Mossehallen og Høienhald bad med ca. 15%. Merinntektene skal tilføres driften av anleggene.

Pleie/omsorg

Frivillighetsplanen rulleres for å legge til rette for samarbeid med private- og frivillige organisasjoner for oppfølging/tilbud i institusjoner, omsorgsboliger og i hjemmet.

Moss kommune skal vurdere tiltaket ”arbeid for sosialhjelp” innenfor de rammene lovverket åpner opp for. Det er viktig å iverksette gode tiltak for at den enkelte sosialhjelpsmottaker skal kunne bli selvhjulpen.

Rådmannen legger frem en sak om fritt brukervalg innen hele eller deler av hjemmebaserte tjenester innen sommeren 2012 etter samme modell som i Oslo

Moss kommune ønsker å innføre et forsøksprosjekt med Lottemodellen.

Driften av det nye bo og omsorgssenteret i Skoggata skal konkurranseutsettes. Kvaliteten i tilbudet skal vektlegges

Kommunale selskap

Moss kommune skal som eier gå i dialog med Moss Havn KF for å avklare utviklingen av Mosseregionens næringsutvikling. Det må være et mål at MRNUs aktiviteter blir sterkere forankret i regionens/kommunens og havnens strategier for næringsutvikling i samspill med andre lokale aktører.

Generelt

Selskaper som opptrer i tråd med gjeldene lover og forskrifter skal ikke boikottes av Moss kommune.

Eventuelle ikke budsjetterte ekstrainntekter skal i størst mulig grad fondsavsettes

Det skal vurderes om bestiller/utfører organisering skal innføres i deler av kommunen. Sak fremmes senest til bystyrets junimøte 2012

Bystyret ber Moss Havn KF foreta en vurdering omkring etablering av en moderne gjestehavn. I dette ligger blant annet forhold omkring organisering og økonomi. Utredningen bør legges fram som sak i bystyret i løpet av 1 halvår 2012.