Åge Fjeld forsøker i et innlegg å overtolke valgresultatet etter Europaparlaments(EP)-valget for å få det til å passe med sitt mørkerøde tankesett. Han skriver at høyresidens fremgang kun skyldes de ytterliggående partiene. Sannheten er at de konservative fremdeles er største partigruppe i parlamentet etter valget.
En ting skal jeg gi Fjeld rett i; valgdeltagelsen ikke er noe å være stolt over. Resultatet viser en deltagelse på bare 43.1% av de over 375 millioner stemmeberettigede europeerne. Resultatet i år er historisk lavt, en reduksjon fra 45.6% i 2004. Riktignok representerer ikke dette en stor nedgang, og resultatet ble ikke så dårlig som spådd før valget. Uansett må EU-landene ta dette signalet alvorlig.
Europeiske velgere har reagert ulikt på finanskrisen. Den politiske grupperingen i EP som har blitt hardest rammet er utvilsomt sosialistene. De mistet stemmer både der disse partiene sitter i regjeringer og der de er i opposisjon. De har også systematisk tapt i Tyskland, Østerrike og Nederland der de sitter i koalisjonsregjeringer, mens deres koalisjonspartnere har gjort det bedre. To store EU-land med sosialdemokratiske regjeringer har gjort det svært dårlig. I Storbritannia har Labour kollapset og blitt tredje største parti. I Spania gikk sosialistene tilbake nesten fem prosentpoeng. Som et resultat av dette får sosialistene heretter 161 seter i det nyvalgte parlamentet – en nedgang fra 216 seter.
European People´s Party (EPP), hvor Høyre er medlem, har styrket sin stilling. Det gode valget vil antagelig føre til at partiet beholder sin ledende rolle i EP og i Kommisjonen. EPP har gjort seg til talsmann for en blandet markedsorientert og sosialpolitisk retning som velgerne synes å være fornøyd med. EU-landene med borgerlige/konservative regjeringer har i liten grad opplevd et tap på grunn av protester mot sittende regjering, noe som tidligere har vært svært vanlig i disse valgene. Særlig sterk er effekten i Tyskland, Frankrike, Italia og Polen.
Energi- og klimakrisen har videre ført til et oppsving for de Grønne. I tillegg har de Grønne, som eneste parti, også kjørt en valgkamp fokusert på EU-relaterte saker. Ytre venstre fløy har en tilbakegang. Det er skrevet mye om protestpartiers fremgang i valget. I følge Dagsavisen har de tatt over EP. Det er ikke tilfelle. I enkelte land har de fått seter, noen av de har gått frem. Men det er ikke snakk om store skred og de vil ikke få noen innflytelse i EP. Piratpartiet fremstilles i norske medier som om de har vunnet valget i Sverige. Det fikk ett mandat. Moderaterna gikk frem og opposisjonen gikk samlet tilbake.
Fremgangen til de ytterliggående høyrepartiene er neppe knyttet primært til EP-valget, disse partiene har styrket seg i meningsmålinger og nasjonale valg den siste tiden. Men la meg si meg helt enig med Øyvind Strømme i Miljøpartiet De Grønne, at dette ikke er noen oppløftende tendens. Det er for øvrig interessant at høyrepopulistisk fremgang ikke ser ut til å ha hatt nevneverdig innvirkning på moderate borgerlige partiers oppslutning.
I sum har partier som støtter ”EU-prosjektet”, integrering og Lisboatraktaten endt opp med over 80% av setene.
