Enstemmig høringsmøte om DLD!

Østfold Høyre gjennomførte 24. august ett høringsmøte ifm Datalagringsdirektivet på fylkeshuset i Sarpsborg. Møte ble annonsert via mail til alle medlemmer to ganger.

Østfold Høyres høringsmøte uttalte enstemmig følgende ifm partihøring nr 3/2010;

6.1 Skal Høyre si et ubetinget nei til datalagringsdirektivet – altså gå inn for en reservasjon mot direktivet – eller skal vi søke forhandlinger med Regjeringen med sikte på å stille strenge krav til den nasjonale implementeringen av direktivet med tanke på rettssikkerhets- og personvernkrav?

Svar: Datalagringsdirektivet er så omfattende at det uansett implementering vil måtte bryte med grunnleggende verdier for Høyre. Vårt prinsipprogram vedtatt i 2008 legger stor vekt på personvernet, og tar blant annet til orde for en vurdering av om personvernet skal grunnlovfestes.

Å støtte en så omfattende lovpålagt lagring av sensitiv informasjon som det her er tale om vil etter vår oppfatning klart bryte med våre prinsipper. Videre vil det kunne undergrave Høyres rolle som et parti som beskytter den liberale rettsstaten. Prinsipprogrammet sier blant annet at «Utvidet omfang av gamle og nye former for registrering kan representere en fare for personvern og ytringsfrihet.» Skal vi beholde noe troverdighet på dette feltet må vi derfor si et ubetinget nei til direktivet.

Få, om noen, saker har engasjert så mange av Høyres medlemmer på alle nivåer. Det mener vi er fordi denne saken berører selve ryggmargen for mange i Høyre. Personvern er en av de grunnleggende verdier som man kanskje ikke tenker så mye på i den daglige politikken, men som likevel må være med som en forutsetning. Er det et begrep som går igjen når Høyrefolk skal svare på hvorfor de er i nettopp det partiet, så er det «enkeltmenneskets frihet». Det er også det begrepet mange av oss griper til når vi skal overbevise andre om at det er en forskjell på Høyre og venstresiden i norsk politikk. Og det er akkurat denne friheten som gjelder her. Partiet bør være varsom med å gå i mot ryggmargsrefleksen til mange av sine medlemmer, og ikke angripe selve kjernen av det som for mange er grunnen til at de ble med i partiet, og det som skiller oss fra sosialistene.

6.2 Gitt at man velger å stille krav til den nasjonale implementeringen, på hvilke områder er det vesentligst å stille krav? For eksempel lagringstid, typer kriminalitet og straffebud som utløser innsyn, lagringssted, datasikkerhetstiltak?

Svar: Det mest problematiske med direktivet er det prinsipielle skiftet ved å lagre informasjon om uskyldige mennesker, i tilfelle de skulle gjøre noe galt. Det kan ikke krav til implementeringen gjøre noe med.

Om pillen likevel skal sukres, må det viktigste være et klart forbud mot benyttelse av dataene av andre enn politiet etter rettskjennelse, og bør begrenses til særlig grov og alvorlig kriminalitet og terrorisme. Myndigheter som Skatteetaten, Tollvesenet o.l. kan ikke gis tilgang. Det bør også stilles strenge krav til hvilke beviser politiet må ha for å få tilgang til datatrafikken.

I tillegg er det viktig at lagringen begrenses så mye som mulig i tid, og at det stilles krav til gode rutiner for sletting av informasjonen etter at lagringstiden er ute. At dataene sikres på en forsvarlig måte må være en selvfølge.

6.3 Gitt at man velger å si nei til direktivet, og møtes med mottiltak fra EU-systemet, for eksempel en suspensjon av EØS-avtalens vedlegg om telekommunikasjon, skal vi da åpne for en ny behandling av direktivet?

Svar: Det er usannsynlig at EU vil komme med kraftige mottiltak, da direktivet har mange motstandere også i EU-landene, og de står foran store utfordringer på mange andre områder i tiden som kommer.

Forutsatt at slike motreaksjoner skulle komme mener vi det er feil å gi etter. Noen prinsipper er så viktige at de ikke kan kjøpslås med. Muligheten til å reservere seg mot rettsakter fra EU var et argument for EØS-avtalen, og er det fortsatt for mange. Skal dette argumentet være reelt må vi kunne benytte denne retten.

Selv om Høyre er det klareste Ja-partiet i Norge trenger ikke det bety at alt som kommer fra EU er positivt, eller at vi alltid må bøye oss for den. Kanskje kan også et visst fokus på EØS-avtalens svakheter bringe oss nærmere en ny EU-debatt.

En ny behandling etter at direktivet er revidert, derimot, bør partiet være forberedt på.

6.4 Hva bør være Høyres innspill til Regjeringen i forbindelse med evalueringen og den mulige revideringen av datalagringsdirektivet i EUs organer?

Svar: I utgangspunktet burde direktivet fjernes, slik at det igjen blir opp til det enkelte land hvilke regler man ønsker på området. Skal EU ha et regelverk må det gå vekk fra prinsippet om at all informasjon skal lagres, og heller rette det mot frys av lagret informasjon/videre lagring i det tilfellene der noen mistenkes for grov kriminalitet eller terrorisme. En annen løsning kan være å ha et regelverk med en øvre grense for hvor lenge landene kan lagre, omtrent slik Norge har det i dag.

Oppsummering;

Datalagringsdirektivet føyer seg inn i rekken av tiltak innført etter 11. september 2001 som truer vår status som liberale rettsstater, der personvern og ytringsfrihet er grunnleggende elementer. Går man på akkord med disse verdiene risikerer man tilslutt å miste noe mye mer verdifullt enn det terroristene kan gjøre mot oss. Det må Høyre få Regjeringen til å forstå, og ta med seg inn i arbeidet opp i mot EU.

Høyre står fast på en politikk som vil sikre myndighetene tilang til andre effektive midler som er nødvendige for å ivareta rikets sikkerhet og et forsvar av våre frihetsverdier.

Østfold Høyre mener det ville være formålstjenlig om Høyre nedsatte et representativt utvalg med mandat å utrede forslag til endringer i straffeprosessloven med tanke på å gi politiet gode muligheter til å etterforske organisert kriminalitet og andre alvorlige straffesaker, samtidig som hensynet til personvernet blir ivaretatt på en langt bedre måte enn det en innføring av Datalagringsdirektivet ville ha medført.