Kina – dag 5

En utrolig fin dag er over. Vi startet i ambassaden med fokus på menneskerettigheter – eller fraværet av dette før vi reiste for en tur på den enorme kinesiske muren

La meg starte med turen på muren. Bare det å komme ut av Beijing by og på landet var en stor opplevelse. Det var så grønt og frodig og ikke minst var det masse frisk luft, sol og 35 grader herlig varmt. Noen tok gondolen opp mens vi andre gikk. Når vi kom opp var det en enorm opplevelse å få lov til å gå bortover på dette enorme byggverket. Når begge gruppene traff hverandre igjen var det tid for champagne! Etter litt mer vandring og mange bilder valgte noen av oss å kjøre bobslide ned igjen. Når vi så kom oss ned var det litt handling av suvernier.

Etter halvannen time i bussen gikk vi av på silkemarkedet for litt shopping før vi gikk på byen for å spise noe av det som det kinesiske kjøkkenet er kjent for; and! Det ble et herlig måltid!

Så til dagens tema. Begge innlederne var idag befriende norske. Etter at de var ferdige fikk jeg stille ett av de første spørsmålene og jeg startet med å si at jeg satt pris på å slippe å være så høflig etter tre dager hvor dette har stått i fokus. For her nede er det ikke lov å stille de kritiske spørsmålene. De gangene vi er i nærheten blir vi møtt med meget resignerte og sure svar. Mitt spørsmål handlet om hvorvidt den norske innsatsen her nede er like høflige som vi har vært eller om de tør å ta opp de reelle problemstillingene. Svaret var nok ikke like tydelig som spørsmålet og jeg sitter igjen med en følelese av at Norge er fornøyd med å få delta på en menneskerettighetsdialog med Kina en gang pr år, i tillegg til å få delta i noen arbeidsgrupper. Dette er som en meget liten meteoritt i verdensrommet å regne og det blir ikke bedre når vi fikk vite at Norge er ett av de landene som har den beste dialogen maed kineserne. Vi fikk også vite at Kina var inne i en positiv trend frem mot OL, men at dette var reversert etter at lekene var over.

At man kan arresteres i 4 år uten dom (noe ca 180.00 er), at over 1.700 fikk dødsstraff i 2008, at 40.000 overvåker internett til en hver tid, at ikke statlige organisasjoner er ulovlige, at advokater blir trakassert mm vitner om at menneskerettighetene ikke står i sentrum. At Kommunistpartiet har 76 millioner medlemmer og de ønsker ikke flere, siden resten er fattige, sier sitt. I Kina er det uttalt at følgende tre hovedhensyn skal stå i sentrum juridisk sett; partiet, folket og loven (i den rekkefølgen). Det vitner ikke om at menneskerettighetene blir tatt alvorlig – og de har heller ikke implementert internasjonale menneskerettighetskonvensjoner. Alt som kan være statshemmligheter blir unntatt all offentlighet og det er ingen regler for hva eller hvem som kan rettferdiggjøre denne «dommen». Nei dette bør hverken Kina eller Norge være stolte over!

I morgen skal vi ha møter med det kinesiske utenriksdepartementet, Shanghai Cooperation organizaton og China Institut for International studies. Dagen avsluttes med mottagelse hos forsvarsattacheen. Dette har vært noen spennede og lærerike dager, men jeg gleder meg til å komme hjem og håper asken ikke setter noen stopper for de planene.