Dette siste innlegget fra min Kinareise skrives på flyet mellom Beijing og København og er en oppsummering gav de siste to dagene, men også av turn som helhet. Som en følge av det så blir det noen flere bokstaver enn vanlig… Dette har vært noen veldig lærerike og minnerike dager jeg ikke vill vært foruten!

Torsdagen ble en lang dag med et variert program. Vi startet
med å besøke Minestry of Foreign Affairs der forholdene i Nord- og Sør Korea og forholdet mellom de to og Kina sto i fokus. Jeg opplever nok ikke at vi får vite sannheten om forholdet mellom Kina og Nord Korea når de sies at det ikke er spesielt tett. En av forsvarsattachéene, fra ett av de nordiske landene som vi møtte senere på dagen, bekreftet dette ved bla å hevde at de to landene har hatt avtale om militært samarbeid siden 1961.
Neste stopp var Shanghai Cooperation Organization. Dette var en spesiell gruppering av land jeg ikke setter øverst på listen over demokratier. Jeg fikk vel heller ikke så mye ut av dette besøket og hopper derfor fort til den siste faglige samlingen denne dagen. Det var China Institute for International Studies som tok oss i mot og temaet her var Kinas rolle som stormakt. Dette var en lærerik time og vi fikk vite at for Kina så er det først og fremst regionalt ansvar de føler må stå i fokus, men at de også sa at tiden snart er inne for å bli aktive i flere multilaterale sammenhenger. De var også klare på at det kun er FN som er en farbar vei for internasjonalt samarbeid. Det er nok fordi kineserne er veldig opptatt av konsensus og gjennom det kan trenere og dra ut endelige avgjørelser i nesten det uendelige. Men avslutningen på møtet levnet ingen tvil om Kinas mål når det ble sagt; «Lik det eller ikke – verden vil se et mer aktivt Kina».

Da var det to ledige timer som ble benyttet på Silkemarkedet som er Beijings mest kjente marked. Vi rakk over 1 ½ av 6 etasjer. Kvelden ble avsluttet med en hyggelig mottagelse hjemme hos forsvars attacheen og hans kone.
Så var det kun noen timer igjen etter frokost fredag morgen. Det hotellet vi bodde på hadde faktisk den beste frokosten jeg har opplevd på noe hotell frem til nå. Turen gikk igjen til ambassaden der Kinas interesser i Nordområdene sto på agendaen. Landets viktigste interesse for området er nok knyttet til utsiktene om å kunne spare 6000 km (like langt som den Kinesiske muren) pr vei for alle frakteskipene som går til og fra Asia hver dag. Men de er selvsagt også opptatt av de potensielle ressursene som finnes der oppe. Kina har 10 forskningsprosjekter knyttet til Nordområdene og bygger i disse dager ett nytt forskningsfartøy.
Så sitter jeg her på flyet. Får ikke sove, har lest ut boka, er omringet av barnegråt og det er fortsatt 5 timer til vi lander i København. Da fyller jeg tiden med å gjennom bilder (jeg har fått siden noen tok mitt kamera) og å skrive noen ord til bloggen min som jeg håper å kunne legge ut på flybussen i kveld. I morgen tidlig skal jeg kjøre til Lillehammer der resten av familien er for å se Trym spille fotballturnering. Livet er fult av kontraster og det har jeg virkelig opplevd denne uken.
Avslutningsvis vil jeg få rette en takk til Folk og Forsvar for at jeg fikk muligheten til å være med på denne turen og ikke minst en stor takk til alle de som jeg fikk reise sammen med. Noen kjente jeg fra tidligere, mens andre var nye bekjentskap. Som gruppe fungerte vi utrolig fint sammen og jeg har fått nye venner for livet. Tusen takk alle sammen!
Jeg har lagt inn noen bilder i dag også (takk til Lars Jørgen som er fotografen); Først ett bilde av det kinesiske flagget på vei opp til muren på onsdag. Så fra møte med SCO. Deretter Liv Margareth og meg nesten som et brudepar, men det er blomsten attacheen vår fikk. Så et bilde fra mottagelsen og hele den flotte gruppen til slutt.
Én kommentar
Hei Tage.
Takk for en flott tur, og en fin oppsummering her på siden din! Kjempebra !
Mvh Henrik Olav Gundersen