Snakk om å provosere meg! Det er ikke mange som virkelig klarer å gjøre meg opprørt, men leder av lektorlaget Gro E Paulsen klarer til gangs å gjøre det i et oppslag i VG i dag. Der sier hun at frafall i skolen er sunt.
På vegne av landets unge beklager jeg uttalelsen hennes. Jeg lover at Høyre aldri vil gi opp kampen om at så mange som mulig skal få hjelp til å gjennomføre den videregående opplæringen.
Lektorlagets leder sier at hvis elever er skoletrøtte, faglig svake og lite motiverte, vil det være feil å kverne dem gjennom videregående skole. Videre mener hun det store fokuset på kampen mot frafallet kan stigmatisere en hel gruppe elever som faktisk velger bort videregående skole med åpne øyne. Jeg tror heller vi her ser en fagforeningsleder som vil gjøre sin egen arbeidsdag enklere. Men for meg er det elevene og ikke lærerne som skal stå i sentrum!
I midten av januar gikk Høyre ut med et ønske om å gi yrkesfagene et løft. I et innlegg i Dagbladet uken etter gikk fem bransjeforbund ut med samme budskap: Norge trenger en fagopplæring som er mest mulig fokusert på å utdanne dyktige fagarbeidere!
Vi mener blant annet at innholdet og undervisningen i fellesfagene norsk, matematikk, engelsk og naturfag skal knyttes direkte opp til det aktuelle studieprogram. Byggebransjen har behov for en styrket praksis og teorilæring som er relevant i forhold til yrket man skal utdanne seg til. En rørlegger trenger matematikk og fysikk som er tilpasset sitt eget fag og ikke alle andres fag for å kunne bli en dyktig rørlegger.
På enkelte yrkesfag har vi i dag et frafall på 50 prosent. Dette er alvorlig både for den enkelte elev og for samfunnet. Det er fire ganger så høy arbeidsløshet blant dem som ikke fullfører utdannelsen som det er blant resten av befolkningen. Det å forebygge frafall er uhyre viktig for den enkelte og for samfunnet som helhet. Staten kan spare minst 5 milliarder kroner i året ved å redusere antallet elever som dropper ut av den videregående skolen med en tredel.
Norge trenger en skole som utdanner dyktige fagarbeidere, ikke fremtidige trygdemottakere. Elever begynner på yrkesfag fordi de ønsker seg et yrke. Hvis det ikke gis relevant opplæring er det lett å miste motet og droppe ut. Det vil vi gjøre noe med gjennom “Yrkesfagløftet”.
Denne type utspill, som dagens fra Lektorlaget, kan vi gjerne være foruten. De bidrar ikke i positiv retning for de det gjelder eller for samfunnet. Denne utfordringen er for stor til at man kan legge vekt på utspill av denne karakteren. Jeg er opptatt av å finne gode løsninger for den enkelte, for næringslivet og for samfunnet – da kan man ikke si at man gir opp! Det er det jeg opplever at Lektorlaget gjør i dag.
15 Kommentarer
Lite gjennomtenkt som vanlig av en politiker. Prøv deg et år som lærer i skolen så ser du kanskje litt mer av realitetene.
“Men for meg er det elevene og ikke lærerne som skal stå i sentrum!”
Typisk svada uttalelse som har lite med saken å gjøre. Lærerne er utrolig opptatt av å gjøre det beste for elevene. Det er ikke i elevenes interesse i bli tvunget gjennom en skole i 3 år og komme ut med et verdiløst papir som viser at man knapt nok har ståkarakterer. Når man ser ressursbruken på de svakeste/minst interesserte elevene er det grunn til å spørre seg om dette er sløsing med ressurser.
Nei gi dem heller et annet tilbud og la døren til skolen stå åpen så de kan begynne siden når de er moden for det. Vi trenger faktisk en masse “ufaglært” arbeidskraft også.
Utdanning er oppskrytt, frafall er positivt. Er på høy tid at noen tar opp kampen mot “kunnskaps-samfunnet”
Lektorer ønsker selvsagt å virke som lektorer, og ikke som miljø- og sosialarbeidere for skolesvake, pøbler og annet klientell på videregående.
Hvis du leser alt jeg har skrevet Per så ser du at jeg spissformulerer litt, men at jeg som du tar opp problemet med at dagens undervisning ikke er tilrettelagt den enkelte elev. Det er hovedproblemet!
Ja elevene er viktigst, men jeg er helt klar på at læreren selvfølgelig er den viktigste ressursen for å få det til!
Så må vi gjerne være uenige for jeg mener Norge ikke kan akseptere at unge mennesker ikke får tilbud om en utdanning de ønsker og mestrer. Dessverre trenger vi ikke mange ufaglærte i fremtiden, men mange med gode fagutdanninger. Det betyr at de som faller fra svært ofte faller fra også gjennom resten av deres liv. Og det kan ikke være noe mål for noen.
“men at jeg som du tar opp problemet med at dagens undervisning ikke er tilrettelagt den enkelte elev.”
Undervisningen kan ikke tilrettelegges den enkelte elev, ihvertfall ikke under den arbeidsbyrden som dagens lærere har.
“Så må vi gjerne være uenige for jeg mener Norge ikke kan akseptere at unge mennesker ikke får tilbud om en utdanning de ønsker og mestrer.”
Det er jo nettopp det som er problemet. De hverken ønsker eller mestrer utdanningen, og ønske og mestring hører her nøye sammen. De er skoleleie og ønsker å gjøre noe annet, men det finnes ikke noe annet tilbud. Prøv deg som lærerer så skal du se at det er som himmel og helvete når du skal prøve å hjelpe en svak elev som ønsker å lære i motsetning til en som ikke vil. La han/hun få gjøre noe annet en stund så kommer kanskje ønsket om utdanning senere. Grunnen til at de som hopper av skolen ofte sliter er at det ikke finnes noe annet tilbud. Ikke det at utdanningen vil gjøre så mye for dem.
“Dessverre trenger vi ikke mange ufaglærte i fremtiden”
Jo faktisk trenger vi massesvis. I tillegg trenger vi mange flere med høy utdannelse da vi ikke kan fortsette å være et land som primært selger råvarer så mye lenger. Dessverre er norsk politikk altfor lite langsiktig så vi får nok ikke noen endring der før vi merker at det begynner å bli slutt på oljen.
Enig med Per her. Du er kanskje lærer selv?
Til informasjon: lektorlaget har i flere år hevdet det Høyre nå står for, dvs en mer tilpasset teori for yrkesfag. problemet er bare at det er grenser for for langt man kan senke nivået på teorien på yrkesfagene. Elever på f.eks Byggfag og Mekaniske fag må faktisk lære seg grunnleggende algebra og geometri, men en del elever er svært lite motivert til å lære seg dette mest grunnleggende. Selvsagt kan vi få gjennom flere elever på videregående, men da må vi senke nivået slik at vitnemålet ikke blir verdt det papiret det er skrevet på.
En god del av de som får ståkarakteren 2 i dag burde fått stryk. Når vi lærere gir ståkarakter på arbeid som står til stryk er det et symptom på at resignasjonen dessverre har slått inn for fullt hos mange av hos. På noen skoler blir faktisk lærerne instruert av rektor til å gi ståkarakterer til elever som har fått 1 i karakter.
Bjørn Ove (lektor)
Takk for innspillene Bjørn Ove. Jeg ser at du har flere viktige poeng her og det nyanserer utspillet til lederen av Lektorlaget en del.
Nei jeg er ikke lærer, bare en politiker som er veldig opptatt av kunnskap og de oppvoksende generasjoner.
Mvh Tage
“Når vi lærere gir ståkarakter på arbeid som står til stryk er det et symptom på at resignasjonen dessverre har slått inn for fullt hos mange av hos. På noen skoler blir faktisk lærerne instruert av rektor til å gi ståkarakterer til elever som har fått 1 i karakter.”
Det er et viktig poeng og en konsekvens av hvordan vi måler en skoles “kvalitet”. Spesielt når en elev får støtteundervisning forventes det at han/hun nesten automatisk får en ståkarakter. Du skal være ganske sterk som lærer for å stå imot det presset fra både skoleledere og foreldre.
Det ligger et sterkt press på skolene får å få alle igjennom, mer enn å sikre kvaliteten i undervisningen. Dermed bruker skolene mye av sin tid og ressurser på å få de svakeste elevene opp på en 2′er. Dette går mest utover de sterkeste elevene som alltid klarer seg, men alikevel ikke får utviklet seg så mye som de kan. Det vises også godt på internasjonale undersøkelser.
Selv på studiespesialiserende brukes det mye ressurser på å tvinge igjennom elever med et karaktersnitt på rundt 2, for å gi dem et mer eller mindre verdiløst papir.
Tilsvarende “jukser” mange skoler på nasjonale prøver ved bl.a å drive testøving samt at de oppfordrer de svakeste elevene til ikke å ta testen. Alt for å komme oppover i rankingen. Hva med å gi skolene bedre muligheter til å forbedre sin undervisning isteden? Men det er jo ikke like lett å måle.
I matematikk har yrkesfag i dag 84 timer i Vg1, norsk har to timer pr. uke over to år. Det er et absolutt minimum for å kunne være operasjonell i de respektive yrkesfagene, og det er svært lite å gå på her for å tilpasse dem de enkelte utdanningene.
Byggbransjen for eksempel er blitt så komplisert at det krever gode teoretiske ferdigheter for å mestre arbeidsoppgavene der. Det samme gjelder de fleste andre yrkesrettede fag. Det å bygge et hus er ikke lenger så enkelt som grunnmur, grime, stillas og panel, men følger avanserte byggtekniske krav, tett jobbing med ingeniører og strenge HMS-rutiner som omfatter avfallshåndtering, omgang med farlige stoffer og kompliserte sikkerhetsløsninger. Det er faktisk ikke mulig å jobbe med dette hvis du ikke kan den lille multiplikasjonstabellen eller har såpass leseferdigheter at du kan sette deg inn i en noenlunde omfattende instruksjonsbok.
Vi kan ikke lage lekeskole og barnehage for 17-åringer bare for at de aller, aller svakeste skal oppleve mestring. Det vil dumpe kvaliteten på den yrkesutdannede arbeidsstyrken og føre til ubotelig skade for næringslivet. Det er skuffende at Høyre følger rød-grønn politikk på dette området og allierer seg med Kristin Halvorsen.
Dette sitatet av Per sier vel egentlig alt:
“Det er jo nettopp det som er problemet. De hverken ønsker eller mestrer utdanningen, og ønske og mestring hører her nøye sammen. De er skoleleie og ønsker å gjøre noe annet, men det finnes ikke noe annet tilbud. Prøv deg som lærerer så skal du se at det er som himmel og helvete når du skal prøve å hjelpe en svak elev som ønsker å lære i motsetning til en som ikke vil. La han/hun få gjøre noe annet en stund så kommer kanskje ønsket om utdanning senere. Grunnen til at de som hopper av skolen ofte sliter er at det ikke finnes noe annet tilbud. Ikke det at utdanningen vil gjøre så mye for dem.”
Jeg er enig med deg Tage at utspillet til Gro E. Paulsen kan virke provoserende og det er ikke første gangen hun har kommet med slike utsagn. Når det er mange lærere i skolen som er enig med henne så er det ikke fordi vi ikke bryr oss. Tvert imot, som lærer gjør det meg vondt å se elever som går gjennom 3 år i videregående med bare 2 erer. De er også inderlig klar over at et slikt vitnemål ikke er verdt papiret det er skrevet på.
Til informasjon: jeg dro selv til sjøs som 16 åring etter 9 årig grunnskole i 1976. Begynte på videregående som 23 åring (2 år med elektrofag + allmennfaglig påbygning)
Jeg var prototypen på en skoletaper på ungdomsskolen. Det å slippe skole noen år reddet meg. Jeg fant igjen motivasjonen etter 7 år i arbeidslivet og kom meg gjennom en universitetsutdanning (cand.scient, hovedfag i biologi) med meget gode resultater.
Jeg synes det er tragisk at dette ikke er mulig lenger og Paulsen i lektorlaget målbærer så inderlig godt det jeg har følt på kroppen gjennom hele ungdomstiden. Du gjør ikke ungdommen en tjeneste ved å kjøre det gjennom systemet med dårlige resultater. Skaff disse ungdommene et alternativ.
Vennlig hilsen
Bjørn Ove Sætre
Ser at dette temaet engasjerer mange – og det er jeg glad for. Et viktigere tema finnes knapt! Jeg takker for alle tilbakemeldingene og ikke minst takker jeg Bjørn Ove som byr på egne erfaringer.
Jeg tar med meg alle tilbakemeldingene i mitt politiske arbeid!
Mvh Tage
Jeg sluttet som lærer i høst for å gå over i en annen type jobb, men jeg merker det fortsatt koker litt for mye når jeg leser litt bastante innlegg om skolen fra personer som ikke jobber der.
Alle har gått på skolen og derfor mener alle at de vet best hvordan skolen er og hva som må gjøres. Men det er faktisk lærerne som har oversikten. Det er de som vet hvordan elevene har det, hva elevene trenger og ikke minst hvordan arbeidssituasjonen er for lærerne. Dersom skolen skal bli bedre må man i mye større grad lytte til de som jobber i skolen, på samme måte som man lytter til legen i medisinske saker.
Noen forslag til en bedre skole:
1. La læreren være lærer, ikke sekretær eller advokat. Reduser byråkratiet og skjemaveldet, eller reduser undervisningstiden så læreren har kapasitet til å gjøre alt papirarbeidet samtidig som han får brukt sin tid på å gjøre undervisningen best mulig.
2. Mennesker er forskjellige og dermed er og elevene forskjellige. Det blir viktig å gi alle muligheter til å utvikle sine evner, men det er meningsløst å prøve å gjøre alle like. Fjern janteloven fra skolen.
3. Få fram elevens plikter, ikke bare elevens rettigheter. Eleven kjøper ingen tjeneste, de er “arbeidstakere” og må få en forståelse for dette dersom de skal gjøre det bra på skolen.
4. Få tilbake respekten for læreren som profesjonell. Gjør det attraktivt å være lærer (da snakker jeg ikke nødvendigvis om lønn).
5. Gi et tilbud til de som er skoleleie etter ungdomsskolen og la døra til skolen stå åpen for dem når de er modne for å begynne. Utdanning lønner seg ikke hvis du ikke ønsker eller har evner til det.
6. Fjern pc’ens unaturlige gudestatus, det er bare et verktøy. Pc er nyttig til mye, og kan være bra å bruke i undervisningen. Men det er ingen mirakelmaskin, og kan i mange tilfeller virke negativt. La det få en naturlig plass som et mulig læremiddel.
Jeg synes vel kanskje ikke det er positivt i grunn og/eller bunn. Jeg er en frafalt liten tass selv, og har derav selvfølgelig sorte vinger og lite livsgrunnlag, men hvis jeg skulle fullført en utdanning sånn det ble forespeilet meg når jeg var ung ville jeg nok dog ikke gjort det særlig bra, og vi er fortsatt der vi er idag. Det jeg føler er viktig og som kunne ha hjulpet meg er å fange opp elever med særlige behov eller evner slik att dem kan slippe å kjede seg i ni år. Etter å bli oversett i noen år så føler man ikke for å gå videre hvis man kan slippe.
Må jo si att jeg likte “Tanker fra en Høyrepolitiker.”, var jo faktisk ikke klar over att dere tenkte i det hele tatt, der ser man hvor systemet har sviktet, oh akk! :d
Jeg er enig i mye av det som skrives i kommentarene her, men lite skrives om alt som skjer før elevene kommer så langt.
Jeg føler sterkt at dette ikke først og fremst er videregående skole som er problemet selv om det er der frafallet viser seg. Til videregående kommer det hver høst mange elever som overhode ikke har forutsetninger for å gjennomføre med faglig utbytte (eller bestått). De kan ikke grunnleggende matematikk, kan knapt nok lese, har ingen arbeidsvaner eller strategier for å lære. Da er det begrenset hva videregående skole kan tilføre slik skolesystemet er i dag.
Selv om mye kan gjøres med vgs, ikke minst for å hjelpe de som alt går der, må man starte mye tidligere slik at ungdommene er bedre rustet etter grunnskolen. De har gått 10 år på skolen uten å få et skikkelig grunnlag, og det er virkelig tragisk for hver enkelt det gjelder og for samfunnet. Lærer i grunnskolen ser ofte tidlig hvilke elever det gjelder, og det brukes ressurser, men ikke nok og på feil måte. Her er det viktig å lytte til lærerne som jobber der og gi dem/skolen de ressursene og verktøyene de trenger.
Hei Kari.
Her er vi 100% enige! Grunnlaget for hele utdanningsløpet legges i grunnskolen og her er kommunene (mange av de) alt for dårlige! De har ikke høye nok ambisjoner på elevenes vegne.
Ungdomsskolene faller i dag mellom flere stoler. Det fokuseres på barneskolen og VGS, men ikke trinnet i mellom. Vi vet at her legges mye av grunnalget. Høyt fravær på u-skolen resulterer svært ofte i det samme på VGS. En satsing på u-skolen og rådgivningstjenesten vil derfor kanskje være de viktigste tiltakene i de nærmeste årene.
Tage
Én trackback
[...] This post was mentioned on Twitter by Tage Pettersen and Tage Pettersen, Mudassar H. Kapur. Mudassar H. Kapur said: RT @tagep: Helt uenig med Lektorlaget: http://vg.no/a/591346 #vgnett og det skriver jeg om her: http://bit.ly/aOrOK3 [...]